Hello Americanass.
I would like to tell you about a threath that visited ye some years ago.
A very dangerous female calling herself Daredevil.
She worked herself all the way to the top of american culture and wanted to burn it all to the ground.
And eat all of ya!!!!
But what brought her to yer planet?
Was she some Adolescent Nightmare from Venus?
Not at all, she came from yer own slum.
With a transvestite fatherfigure that made her interested in yer countrys Ceasar Iggy Pop.
The Devil was a Nazi.
Not as in slaughtering and murdering people (although she liked the idea, and the power with it).
She concidered men a smal ratlike specie, not worthy anything but amusing the Female.
She treaated men like scum.
And she could do what she wanted with them.
They gave her anything she asked for.
Then she heard the song Nazi-Girlfirend by Iggy.
And she knew her way to him.
So she contacted a nazi friend of his and worked her way deliberatly to the top of the food-chain.
Made the Idiot-president reform a group with the nazi and started working with the Ceasar-victim.
She would soon have him all to herself!
And this would be a nice story for all yer Alien females in yer planet had not a Predator from the planet Burnby helped the president.
He showed him the monster, sitting in mr Pops own backyard.
And sorry to say Ye did not like what Ye saw, did Ye mr Pop.
Ye killed the monster, didn't Ye mr Pop?
Good Boy.
Contact me if there is any more Aliens on yer planet.
onsdag 24. juni 2009
AVP2 (Requiem)
Strause-brødrenes Alien VS Predator forteller USA's traume på en nesten overtydelig måte, og den burde være skolepensum på norske videregående skoler (før vi begår kollektiv selvmord i ironi over tilstanden globalt).
Men filmen har opplagt nok en forhistorie.
Alien-filmene.
Og Alien-skikkelsen handler om en oppvåkning av Gudinnen som et monster.
Kvinner bærer den muligheten i seg som noe skremmende og ekkelt.
Og det handler derfor dels om en oppvåkning om Egypt, men da Egypts sene periode med Amon.
Dessuten gir denne mytologien et holdepunkt for et ønske om et selvstendig møte med seg selv, utenom Amon og Isis etc.
Pyramider blir dannet uten vi vil det eller ikke, og under en psykopatisk redesel for den vil den dukke opp adskillig raskere naturlig nok.
Og Alien må dessuten sees i forhold til selvstendiggjøring av kvinner, og menns ønske om å dyrke kvinner som Gudinner, noe Jackie Miller var en del av som seksuell bevegelse, og som Iggy Pop er en konkret talsmann for ("It's all shit" etc) i en arv etter Lou Reed som igjen arvet den av Brian (også kalt Pig av Lennon under Get Back -sessionene).
Kvinnen som monster ble i Alien-filmene utforsket med Ripley-skikkelsen.
Og Ripley er Patricia Highsmiths mannlige morderskikkelse i en rekke kriminalromaner.
Med utganspunktet at Ripley ER Alien blir filmene interessante, og i løpet av dem blir hennes møte med oss utforkset bevisst, fra et romskip til en bortgjemt plass på Hadeland til en fangeleir etc.
Poenget med Alien er at det ikke er mulig å ta dyret til seg som en del av seg selv.
Men som skrekkbilde gir det en mulig innfalsvinkel til Kvinnen som Selvstendig Vesen (noe Amon-Re kan sees som et forsøk på g som strandet med den første #Alien" Kleopatra.
Yoko Ono forsøkte en periode å fortsette den tradisjonen men en eller annen idiot (må han brenne i helvete) forklusset den muligheten for verdens muslimer.
Uansett ledet Alien-filmene mot et møte med monsteret på Jorda, noe som aldri skjedde.
Grunnen var den opplagte at Alien ville ha utryddet hele kloden umiddelbart (noe Yoko imidlertid delvis klarte på et par år).
Og det interessante er derfor at Predator dukket opp som hjelpende skikkelse og dannet en avslutningsvis kjærlighetshistorie i to filmer med de to sammen.
Predator er Arnold Swartzenegger som bilde på Nazisten som hjelper for USA når deres egne traumer (jødiske, indianske hvite og sorte) har fått dem for langt mot stupet.
Og Predator (det ligger i navnet) er også et bilde på Egypt slik den opprinnelig var.
Predator er en kriger med bilder av Anubis, Osiris og Isis som hjelpende guder i i lommeboka.
I den første A vs P filmen er Alien monstrene kun noe Predator folkene bruker som forlystelse og kampsport, i en bortgjemt Pyramide i Antarktis.
De slipper ned noen hundre mennesker dit (for at Alien skal ha noe å spise og bli sterke av) og drar deretter ned for å Krige.
Før de forlater kloden til den planeten de kommer fra (en liten bygd på Hadeland).
AVP2 er derfor en nødvendig avslutning.
Alien MÅTTE bli sluppet løs i USA før eller senere.
Og den oppholder seg behagelig nok kun i en liten by, avgrenset av militære.
Alien har dessuten ikke lengre noen Ripley som speilbilde og greier seg med en blond og amorøs blond collegegirl (med ironisk forelskelse i en gatekjøkken-fyr) og en sort militærkvinne (som kommer på besøk til mann og datter, hvorav mannen blir drept nesten umiddelbart av en Alien fordi datteren vil at han skal fortelle godnatthistorien).
Predator er i denne sammenhengen, i øyeblikket han dukker opp, i nøyaktig samme rolle som Alien var i den forrige filmen.
Han holder Alien under kontroll (dvs at han dreper noen 1000 av dem) og ender i favntak med The Motherfigure-Alien i øyeblikket de militærte har klart å narre de overlevende i byen til sentrum og bomber plassen til Helvete med atomvåpen.
Avslutningssekvensen er opplagt i form av Bob Dylan som den kyniske og totalt livløse morderen (som beordret sprengningen av byen (New York?), og Yoko kommer innom kontoret hans etter sprengningen og henter Predators våpen. Dylan jobbet kun for Yoko selvfølgelig.
Selv Dylan har en Alien som passer på.
Men filmen har opplagt nok en forhistorie.
Alien-filmene.
Og Alien-skikkelsen handler om en oppvåkning av Gudinnen som et monster.
Kvinner bærer den muligheten i seg som noe skremmende og ekkelt.
Og det handler derfor dels om en oppvåkning om Egypt, men da Egypts sene periode med Amon.
Dessuten gir denne mytologien et holdepunkt for et ønske om et selvstendig møte med seg selv, utenom Amon og Isis etc.
Pyramider blir dannet uten vi vil det eller ikke, og under en psykopatisk redesel for den vil den dukke opp adskillig raskere naturlig nok.
Og Alien må dessuten sees i forhold til selvstendiggjøring av kvinner, og menns ønske om å dyrke kvinner som Gudinner, noe Jackie Miller var en del av som seksuell bevegelse, og som Iggy Pop er en konkret talsmann for ("It's all shit" etc) i en arv etter Lou Reed som igjen arvet den av Brian (også kalt Pig av Lennon under Get Back -sessionene).
Kvinnen som monster ble i Alien-filmene utforsket med Ripley-skikkelsen.
Og Ripley er Patricia Highsmiths mannlige morderskikkelse i en rekke kriminalromaner.
Med utganspunktet at Ripley ER Alien blir filmene interessante, og i løpet av dem blir hennes møte med oss utforkset bevisst, fra et romskip til en bortgjemt plass på Hadeland til en fangeleir etc.
Poenget med Alien er at det ikke er mulig å ta dyret til seg som en del av seg selv.
Men som skrekkbilde gir det en mulig innfalsvinkel til Kvinnen som Selvstendig Vesen (noe Amon-Re kan sees som et forsøk på g som strandet med den første #Alien" Kleopatra.
Yoko Ono forsøkte en periode å fortsette den tradisjonen men en eller annen idiot (må han brenne i helvete) forklusset den muligheten for verdens muslimer.
Uansett ledet Alien-filmene mot et møte med monsteret på Jorda, noe som aldri skjedde.
Grunnen var den opplagte at Alien ville ha utryddet hele kloden umiddelbart (noe Yoko imidlertid delvis klarte på et par år).
Og det interessante er derfor at Predator dukket opp som hjelpende skikkelse og dannet en avslutningsvis kjærlighetshistorie i to filmer med de to sammen.
Predator er Arnold Swartzenegger som bilde på Nazisten som hjelper for USA når deres egne traumer (jødiske, indianske hvite og sorte) har fått dem for langt mot stupet.
Og Predator (det ligger i navnet) er også et bilde på Egypt slik den opprinnelig var.
Predator er en kriger med bilder av Anubis, Osiris og Isis som hjelpende guder i i lommeboka.
I den første A vs P filmen er Alien monstrene kun noe Predator folkene bruker som forlystelse og kampsport, i en bortgjemt Pyramide i Antarktis.
De slipper ned noen hundre mennesker dit (for at Alien skal ha noe å spise og bli sterke av) og drar deretter ned for å Krige.
Før de forlater kloden til den planeten de kommer fra (en liten bygd på Hadeland).
AVP2 er derfor en nødvendig avslutning.
Alien MÅTTE bli sluppet løs i USA før eller senere.
Og den oppholder seg behagelig nok kun i en liten by, avgrenset av militære.
Alien har dessuten ikke lengre noen Ripley som speilbilde og greier seg med en blond og amorøs blond collegegirl (med ironisk forelskelse i en gatekjøkken-fyr) og en sort militærkvinne (som kommer på besøk til mann og datter, hvorav mannen blir drept nesten umiddelbart av en Alien fordi datteren vil at han skal fortelle godnatthistorien).
Predator er i denne sammenhengen, i øyeblikket han dukker opp, i nøyaktig samme rolle som Alien var i den forrige filmen.
Han holder Alien under kontroll (dvs at han dreper noen 1000 av dem) og ender i favntak med The Motherfigure-Alien i øyeblikket de militærte har klart å narre de overlevende i byen til sentrum og bomber plassen til Helvete med atomvåpen.
Avslutningssekvensen er opplagt i form av Bob Dylan som den kyniske og totalt livløse morderen (som beordret sprengningen av byen (New York?), og Yoko kommer innom kontoret hans etter sprengningen og henter Predators våpen. Dylan jobbet kun for Yoko selvfølgelig.
Selv Dylan har en Alien som passer på.
tirsdag 23. juni 2009
En illustrasjon av jødenes problem med å forholde seg til Isis
De står ganske sikkert som en av opprettholdelsene av troen på Isis.
Det er derfor de antagelig anser Egypt som sin egentlige mor, og Isis som deres mor via Jesus.
Men hvis Isis fysisk var blitt kastet på sjøen før deres ankomst til Egypt og de gjenopprettet en forbindelse til Isis ved å kaste Gullkalven til sjøs i argumentasjon mot Egypternes daværende guddom Amon-Re da er forbindelsen fysisk på bunnen av Rødehavet.
Og ettersom Gullkalven er blitt fornektet av dem er det den første vanskeligheten som dukker opp.
Omtrent som en skidzodfren oppvåkning om et mord som har foregått.
De følger Gullkalven til sjøs idet Isis kommer opp til overflaten.
Dessuten er Guds virkelige kraft i GT å dele Rødehavet i to så de kunne gå tørrskodd over.
De befinner seg i en ørken som blir opprettholdt av hav på begge sider.
Og i tillegg har de skapt en mannlig straffende og aggressiv Gud Jahve (antagelig dels som skam over et ubevisst svik mot Egypt og ganske sikkert et tyveri (gullkalven) og fraskrivelsen av tyveriet.
Ved en oppvåkning om Isis beveger de seg derfor DOBBELT til havs.
Og hvis vi ser satanisters tendens mot å snakke baklengs etc. da kan vi anta at det er en logisk tilnærming til Isis via jødenes religion.
Og Isis blir selvfølgelig også en straffende og sinnsyk kvinne med et slikt scenario.
Det i seg selv umuliggjør nesten et forhold til Isis (Dylan var i stand til det pga Brian Jones og kun det). Og jødeutryddelsene står der som den siste og tredje muren mot et slikt projekt.
Hvis vi som et ps anser USA som et fortvilet Nohas Ark (skapt av kristne som på samme måte som barnekorstogene fortvilet forsøkte å redde sin egen religion) kan vi skjønne vanskelighetene vi står overfor.
Det er derfor de antagelig anser Egypt som sin egentlige mor, og Isis som deres mor via Jesus.
Men hvis Isis fysisk var blitt kastet på sjøen før deres ankomst til Egypt og de gjenopprettet en forbindelse til Isis ved å kaste Gullkalven til sjøs i argumentasjon mot Egypternes daværende guddom Amon-Re da er forbindelsen fysisk på bunnen av Rødehavet.
Og ettersom Gullkalven er blitt fornektet av dem er det den første vanskeligheten som dukker opp.
Omtrent som en skidzodfren oppvåkning om et mord som har foregått.
De følger Gullkalven til sjøs idet Isis kommer opp til overflaten.
Dessuten er Guds virkelige kraft i GT å dele Rødehavet i to så de kunne gå tørrskodd over.
De befinner seg i en ørken som blir opprettholdt av hav på begge sider.
Og i tillegg har de skapt en mannlig straffende og aggressiv Gud Jahve (antagelig dels som skam over et ubevisst svik mot Egypt og ganske sikkert et tyveri (gullkalven) og fraskrivelsen av tyveriet.
Ved en oppvåkning om Isis beveger de seg derfor DOBBELT til havs.
Og hvis vi ser satanisters tendens mot å snakke baklengs etc. da kan vi anta at det er en logisk tilnærming til Isis via jødenes religion.
Og Isis blir selvfølgelig også en straffende og sinnsyk kvinne med et slikt scenario.
Det i seg selv umuliggjør nesten et forhold til Isis (Dylan var i stand til det pga Brian Jones og kun det). Og jødeutryddelsene står der som den siste og tredje muren mot et slikt projekt.
Hvis vi som et ps anser USA som et fortvilet Nohas Ark (skapt av kristne som på samme måte som barnekorstogene fortvilet forsøkte å redde sin egen religion) kan vi skjønne vanskelighetene vi står overfor.
.
.
.
Ettersom ikke Rødehavet gir noen egentlig løsning på dette problemet er derfor den jødiske religionens eneste mulige løsning i forhold til Isis (bortsett fra å bli kristne, noe jeg sterkt advarer mot) å finne tilbake til det de dro fra.
De forlot Amon-Re.
Det innebærer en godtakelse av en ganske nylig forsvunnet religion, kun for 2000 år siden var den delen av Egypts religion eksisterende i form av Ra.
Det vil si adskillig mer moderne enn grekernes filosofi.
Omtrent like gammel som romernes gudetro.
Og mye mer moderne enn den jødiske religionen.
Dra til Mexico og spør etter Jackie Miller, hun identifiserte seg i en periode med Amon.
Hm, har dere drept henne også?
Ja, spør Bob Dylan da, han skapte hennes Amon-innsikt.
Eller gjenoppbygg aztekernes pyramider som Amon-Re templer.
Eller knull noen Lamaer.
fredag 19. juni 2009
Loose you Zero
Det vanskelige i forhold til en tilnærming til Isis via kristendommen
fra et jødisk ståsted, noe Iggy er et eksempel på (ved at hans far Brian
Jones døde dagen han ble ”født” og at han samtidig står i tradisjonen
etter Dylan) er å Tape.
Brian lever videre ettersom han tapte i 1969.
Fun House albumet viser dette konkret.
Down On The Street handler om bakkekontakt for jødene (som dreier
seg om noe annet en kristen bakkekontakt, og viser seg som et evig
talkshowtraume i USA)
Dirt handler om underkastelse overfor Gudinnen.
TV Eye betyr at Isis ser deg uansett hvor du befinner deg.
1970 handler om Isis som noe lettvint og lett (noe det ikke er).
Fun House handler om invadering i den kristne kirken.
Men Loose er sånn sett den viktige låta på Fun House.
Det er ikke lett å tape.
Og forskjellen kan vises på sessionene der Loose har 32 (!) tagninger.
Et ekstremt antall i forhold til alle de andre sangene.
Den siste låta LA Blues (opprinnelig kalt Freak som igjen peker mot
Freak Out i motsetning til det å tape overfor Gudinnen) har 2
tagninger.
Johnny Thunders forsto tidlig Iggys problem som jødisk i tilnærming
til Isis og lagde Born To Lose for å plage Iggy.
fra et jødisk ståsted, noe Iggy er et eksempel på (ved at hans far Brian
Jones døde dagen han ble ”født” og at han samtidig står i tradisjonen
etter Dylan) er å Tape.
Brian lever videre ettersom han tapte i 1969.
Fun House albumet viser dette konkret.
Down On The Street handler om bakkekontakt for jødene (som dreier
seg om noe annet en kristen bakkekontakt, og viser seg som et evig
talkshowtraume i USA)
Dirt handler om underkastelse overfor Gudinnen.
TV Eye betyr at Isis ser deg uansett hvor du befinner deg.
1970 handler om Isis som noe lettvint og lett (noe det ikke er).
Fun House handler om invadering i den kristne kirken.
Men Loose er sånn sett den viktige låta på Fun House.
Det er ikke lett å tape.
Og forskjellen kan vises på sessionene der Loose har 32 (!) tagninger.
Et ekstremt antall i forhold til alle de andre sangene.
Den siste låta LA Blues (opprinnelig kalt Freak som igjen peker mot
Freak Out i motsetning til det å tape overfor Gudinnen) har 2
tagninger.
Johnny Thunders forsto tidlig Iggys problem som jødisk i tilnærming
til Isis og lagde Born To Lose for å plage Iggy.
The Man comes around nothin’
Cash’ plateserie American Recordings kan sees i forbindelse med 11
sept.
Dels bygger serien opp mot det som skulle skje.
Fra 1994 fram til hans død i 2003 gjennomgår Cash en selvransakelse
og viderebringer visdom som peker mot USAs overlevelse.
Men serien kan sies å ha vært egentlig avsluttet med utgivelsen av
Solitay Man i 2000.
The Man Comes Around i 2002 og de massive utgivelsene etterpå
peker mot en innsikt i noe, som dels gikk mot Cash’ avslutning på
hans karriære.
Sangen The Man Comes Around må sees som et ønske om hevn, men
ogå håp om at balanse kunne bli gjenopprettet.
Og dette igjen tyder på at Cash følte seg skyldig.
Men hva hadde han gjort galt?
For å forstå dette må vi se på hans støtte til Bob Dylan.
Og da spesielt Dylans avslutning på Lennons karriere etter Elvis’ død.
Elvis død ble dels feiret av Cash, og antagelig også av våde Dylan og
Lennon.
Men Dylans Street Legal hadde en direkte støtte fra Cash som i 1978
ga ut Gone Girl.
Og meldingen retter seg antagelig både mot Yoko og Lennon.
Benyttlesen av No Expectations og spørsmålet på coveret om hvordan
Jagger og Richards kunne laget en så bra sang.
Det henspiller selvfølgelig på Brian Jones død.
Og Gone Girl inneholder derfor betydningen Brian, Lennon, Elvis OG
Yoko.
Men det dreier seg først og fremst om en avslutning på Lennons
karriere, USA antok antagelig at Yoko var ufarliggjort da Lennon
forsvant.
Vi kan uansett se Dylans Street Leggal som en falsk støtte til Yoko.
Og derfra er det mulig å følge Yoko på hennes ensomme vei til å nå år
2000.
Cash var derfor selv medskyldig i det som hadde skjedd, og han visste
det.
Men han visste antagelig ikke at Yoko var sendt ut av Dylan på 60-
tallet.
Ved å støtte Dylan og avslutte den engelske influensen ble derfor
symbiosen av samarbeid mellom Yoko, nazi-lennon og Dylan revet
fra hverandre.
Cash viser seg selv på fullstendig villspor med Johnny 99 i 1983.
Han avbilder seg selv som en hattekledd hevner og forsvarer av de
svake.
Og han stiller seg på jødisk side ved å benytte sangen Ballad Of The
Ark som et bilde på Lennons håpløse flukt til USA.
God Bless Robert E. Lee.
Den siste Balladen Cash lagde, i 1983, viser dessuten at han igjen
hadde vært forbildet for en annen sang, Dylans drap på Brian Jones.
Ballad Of A Teenage Queen.
Ballad Of A Thin Man.
Det er mulig å anta at Bowies (hatefulle) støtte til gruppa Queen
handler om dette, ettersom han var den egentlige figuren i sangen, og
ikke Brian.
På samme måte som dagens hvite amerikanere beveger Cash seg fra
The Man Comes Around ut i det totalt ukjente.
Og plateutgivelsene spom fulgte etter hans død kan sees som et like
massivt fall som det de kristne opplevde i 1789 og som Marx viser for
jødenes del i Europa med det kommunistiske grunnsynet.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Men det eneste som støtter meg i den antagelsen er selvfølgelig at
Dylan og Reed var på hevntokt på 60-tallet, og at de var talsmenn for
et generelt hevnønske fra jødisk side.
Det å rive symbiosen Dylan-Yoko fra hverandre usynliggjorde kun
dette, og forverret traumet fullstendig.
sept.
Dels bygger serien opp mot det som skulle skje.
Fra 1994 fram til hans død i 2003 gjennomgår Cash en selvransakelse
og viderebringer visdom som peker mot USAs overlevelse.
Men serien kan sies å ha vært egentlig avsluttet med utgivelsen av
Solitay Man i 2000.
The Man Comes Around i 2002 og de massive utgivelsene etterpå
peker mot en innsikt i noe, som dels gikk mot Cash’ avslutning på
hans karriære.
Sangen The Man Comes Around må sees som et ønske om hevn, men
ogå håp om at balanse kunne bli gjenopprettet.
Og dette igjen tyder på at Cash følte seg skyldig.
Men hva hadde han gjort galt?
For å forstå dette må vi se på hans støtte til Bob Dylan.
Og da spesielt Dylans avslutning på Lennons karriere etter Elvis’ død.
Elvis død ble dels feiret av Cash, og antagelig også av våde Dylan og
Lennon.
Men Dylans Street Legal hadde en direkte støtte fra Cash som i 1978
ga ut Gone Girl.
Og meldingen retter seg antagelig både mot Yoko og Lennon.
Benyttlesen av No Expectations og spørsmålet på coveret om hvordan
Jagger og Richards kunne laget en så bra sang.
Det henspiller selvfølgelig på Brian Jones død.
Og Gone Girl inneholder derfor betydningen Brian, Lennon, Elvis OG
Yoko.
Men det dreier seg først og fremst om en avslutning på Lennons
karriere, USA antok antagelig at Yoko var ufarliggjort da Lennon
forsvant.
Vi kan uansett se Dylans Street Leggal som en falsk støtte til Yoko.
Og derfra er det mulig å følge Yoko på hennes ensomme vei til å nå år
2000.
Cash var derfor selv medskyldig i det som hadde skjedd, og han visste
det.
Men han visste antagelig ikke at Yoko var sendt ut av Dylan på 60-
tallet.
Ved å støtte Dylan og avslutte den engelske influensen ble derfor
symbiosen av samarbeid mellom Yoko, nazi-lennon og Dylan revet
fra hverandre.
Cash viser seg selv på fullstendig villspor med Johnny 99 i 1983.
Han avbilder seg selv som en hattekledd hevner og forsvarer av de
svake.
Og han stiller seg på jødisk side ved å benytte sangen Ballad Of The
Ark som et bilde på Lennons håpløse flukt til USA.
God Bless Robert E. Lee.
Den siste Balladen Cash lagde, i 1983, viser dessuten at han igjen
hadde vært forbildet for en annen sang, Dylans drap på Brian Jones.
Ballad Of A Teenage Queen.
Ballad Of A Thin Man.
Det er mulig å anta at Bowies (hatefulle) støtte til gruppa Queen
handler om dette, ettersom han var den egentlige figuren i sangen, og
ikke Brian.
På samme måte som dagens hvite amerikanere beveger Cash seg fra
The Man Comes Around ut i det totalt ukjente.
Og plateutgivelsene spom fulgte etter hans død kan sees som et like
massivt fall som det de kristne opplevde i 1789 og som Marx viser for
jødenes del i Europa med det kommunistiske grunnsynet.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Men det eneste som støtter meg i den antagelsen er selvfølgelig at
Dylan og Reed var på hevntokt på 60-tallet, og at de var talsmenn for
et generelt hevnønske fra jødisk side.
Det å rive symbiosen Dylan-Yoko fra hverandre usynliggjorde kun
dette, og forverret traumet fullstendig.
Ann
Jeg er Ingen.
Jeg er nå fullstendig overbevist om at Iggys sang I Wanna Be
Your Dog har sammenheng med hans
forelskelse i Dave Alexanders dame Ann.
Og at Iggy som egyptkyndig tolket sin interesse fra den
synsvinkelen.
Ann-u-Bis.
Ann Jew Biz
Dette førte til muligheten til å nærme seg Bikkje-bildet og en
videre oppvåkning om Egypt på en helt
annen måte enn det som hadde skjedd inntil det skjedde.
Men samtidig inneholder sangen en løgn.
Iggy som Hund faller sammen i øyeblikket han blir konfrontert
med dette.
Men Iggy laget I Wanna Be Your Dog.
Og sangen har en forhistorie.
Jeg har gått utfra at den ble laget før Warhols interesse ble
vekket.
Og at det kunne ha en sammenheng med at Iggy sto i en
kampsituasjon med Mc 5.
Poenget med Mc 5 er dessuten viktig ettersom det viser den
fiktive situasjonen Iggy sto i.
Han hadde Ron Ashton som nazikledd gitarist.
Og han sto som motsats til Mc 5 som bevisst spilte på rasisme i
deres tekster.
Det hadde grunnlag i Michigan som en sort industriby, men fikk
sitt synlige utslag med jødehets og
indianerhets også. På en spøkefull, kjærlighetsfull og dels
homoerotisk måte - som 60-tallet kan sies å
være i et nøtteskall.
Iggy beveget seg fra grunnstammen med Ashtonbrødrene da
de hadde fullført mesterverket Funhouse.
Og det albumet finner dessuten sine spor i det meste han har
laget.
Men ved å bevege seg mot noe "annet" ennn
nazismebearbeidelse og innføre James Williamson i bandet
som 2de gitarist innførte han samtidig den hvite rasisten.
Han koblet Mc5 til sitt eget band og de dannet en liten stund en
pervers og syk symbiose noen uker i
1971.
Det er dette vannviddet Iggy hele tiden beveger seg i og som
gjør at han igjen planlegger James
Williamson på gitar i Stooges ettersom Ron Ashton er død.
Det ble laget en del-løsning med Ashtoin på bass i 1972, og
med Bowie som en reddende engel.
Rasisten James Williamson fikk sitt uttrykk med låta Sick Of
You.
Men det håpløse ved det vite seg i øyeblikket Iggy dro til USA i
1973.
Sammenbruddet skjedde nesten umiddelbart.
Dessuten viser Iggy håpløsheten ved dette da han igjen prøvde
Williamson i 1975.
En av refregene går ala: "Gotta find Lou".
Han hadde avsluttet Stooges i 1974 med Louie Louie (en
morsom latterliggjøring som på den konserten
ble svært alvorlig. Og Louie Louie var dessuten en av de første
sangene han spilte inn hos Bowie i 1972.
Sammen med Money som kan tolkes på flere måter, kun ikke
som at Iggy var blitt grisk.
Jeg har tolket Kill City som en av grunnsangene som ligger
under 11 Sept.
Og hvis vi ser Iggy i vill redsel stående overfor det som skjedde,
og at han, hvis han skulle bli
konfrontert med seg selv på en total måte (la oss si at noen
truet med å drepe Dave Alexander hvis han
ikke fortalte om Ann som grunnen til Dog-sangen) måtte bevege
seg vekk fra asylet ("Kill City" betyr
egentlig psykiatiren som morder av en generell sitte-lyst og gifaen
trang).
Da er det mulig å se Iggy som den egentlige morderen.
Det er mulig å se ham snu seg mot terroristen og støtte det som
skjedde.
Stående som en desperat Hannibal Lector (Lou innehar den
rollen idag selvfølgelig, men på en overlegen
og avslappet måte).
Han har beveget seg hinsides den jødiske religionen.
De amerikanske jødene kommer aldri til å kunne vedkjenne sin
søtte til muslimsk eller europeisk
terorisme.
Han står på bar bakke i ren desperasjon.
Fra Down On The Street i 1970 til Head On i 1973.
Det er en viktig del av den underliggende situasjonen.
I tillegg til et desperat ønske om hevn for jødeutryddelsene
befinner det seg et umulig ønske om et
grunnlag i USA. Fra et jødisk ståsted.
Og den vanskeligheten kan synes adskillig verre enn Marx
skapning av et materalistisk grunnlag i
Tykland, eller kristen på vei bort fra kristendommen.
Jeg er nå fullstendig overbevist om at Iggys sang I Wanna Be
Your Dog har sammenheng med hans
forelskelse i Dave Alexanders dame Ann.
Og at Iggy som egyptkyndig tolket sin interesse fra den
synsvinkelen.
Ann-u-Bis.
Ann Jew Biz
Dette førte til muligheten til å nærme seg Bikkje-bildet og en
videre oppvåkning om Egypt på en helt
annen måte enn det som hadde skjedd inntil det skjedde.
Men samtidig inneholder sangen en løgn.
Iggy som Hund faller sammen i øyeblikket han blir konfrontert
med dette.
Men Iggy laget I Wanna Be Your Dog.
Og sangen har en forhistorie.
Jeg har gått utfra at den ble laget før Warhols interesse ble
vekket.
Og at det kunne ha en sammenheng med at Iggy sto i en
kampsituasjon med Mc 5.
Poenget med Mc 5 er dessuten viktig ettersom det viser den
fiktive situasjonen Iggy sto i.
Han hadde Ron Ashton som nazikledd gitarist.
Og han sto som motsats til Mc 5 som bevisst spilte på rasisme i
deres tekster.
Det hadde grunnlag i Michigan som en sort industriby, men fikk
sitt synlige utslag med jødehets og
indianerhets også. På en spøkefull, kjærlighetsfull og dels
homoerotisk måte - som 60-tallet kan sies å
være i et nøtteskall.
Iggy beveget seg fra grunnstammen med Ashtonbrødrene da
de hadde fullført mesterverket Funhouse.
Og det albumet finner dessuten sine spor i det meste han har
laget.
Men ved å bevege seg mot noe "annet" ennn
nazismebearbeidelse og innføre James Williamson i bandet
som 2de gitarist innførte han samtidig den hvite rasisten.
Han koblet Mc5 til sitt eget band og de dannet en liten stund en
pervers og syk symbiose noen uker i
1971.
Det er dette vannviddet Iggy hele tiden beveger seg i og som
gjør at han igjen planlegger James
Williamson på gitar i Stooges ettersom Ron Ashton er død.
Det ble laget en del-løsning med Ashtoin på bass i 1972, og
med Bowie som en reddende engel.
Rasisten James Williamson fikk sitt uttrykk med låta Sick Of
You.
Men det håpløse ved det vite seg i øyeblikket Iggy dro til USA i
1973.
Sammenbruddet skjedde nesten umiddelbart.
Dessuten viser Iggy håpløsheten ved dette da han igjen prøvde
Williamson i 1975.
En av refregene går ala: "Gotta find Lou".
Han hadde avsluttet Stooges i 1974 med Louie Louie (en
morsom latterliggjøring som på den konserten
ble svært alvorlig. Og Louie Louie var dessuten en av de første
sangene han spilte inn hos Bowie i 1972.
Sammen med Money som kan tolkes på flere måter, kun ikke
som at Iggy var blitt grisk.
Jeg har tolket Kill City som en av grunnsangene som ligger
under 11 Sept.
Og hvis vi ser Iggy i vill redsel stående overfor det som skjedde,
og at han, hvis han skulle bli
konfrontert med seg selv på en total måte (la oss si at noen
truet med å drepe Dave Alexander hvis han
ikke fortalte om Ann som grunnen til Dog-sangen) måtte bevege
seg vekk fra asylet ("Kill City" betyr
egentlig psykiatiren som morder av en generell sitte-lyst og gifaen
trang).
Da er det mulig å se Iggy som den egentlige morderen.
Det er mulig å se ham snu seg mot terroristen og støtte det som
skjedde.
Stående som en desperat Hannibal Lector (Lou innehar den
rollen idag selvfølgelig, men på en overlegen
og avslappet måte).
Han har beveget seg hinsides den jødiske religionen.
De amerikanske jødene kommer aldri til å kunne vedkjenne sin
søtte til muslimsk eller europeisk
terorisme.
Han står på bar bakke i ren desperasjon.
Fra Down On The Street i 1970 til Head On i 1973.
Det er en viktig del av den underliggende situasjonen.
I tillegg til et desperat ønske om hevn for jødeutryddelsene
befinner det seg et umulig ønske om et
grunnlag i USA. Fra et jødisk ståsted.
Og den vanskeligheten kan synes adskillig verre enn Marx
skapning av et materalistisk grunnlag i
Tykland, eller kristen på vei bort fra kristendommen.
Stol på Ingen
At det er vanskelig å stole på noen i dagens verden er opplagt.
Allikevel må du stole på din tro.
På dine foreldre.
På din overbevisning.
Du må stole på dine venner og bekjente, på din kone eller
mann.
Utfra et kristent grunnsyn er dette enkelt.
Det å stole på noen betyr ikke at du må være dum.
Jeg stoler på min intuisjon idag og den sier meg at dagens
situasjon har en forhistorie.
Det handler om den andre verdenskrigen som et grunnslag mot
kristendommen.
Troen på Jesus var nådd et bunnpunkt i århundrene før og vi
hadde beveget oss mot en situsjon uten en
tro på Gud etter den franske revolusjonen i 1789.
Verden hadde videre falt sammen under den første
verdenskrigen, med en desperat utvikling med
kommunisme i Russland som bredte seg til Kina.
Og vi hadde USA som en frittstående boble som var begynt å
nærme seg resten av verden som en ny
stormakt, men som både var et fatalt sykdomstrekk i seg selv,
og som sto igjen etter den andre
verdenskrigen som det eneste friskhetstegnet.
Men dette handler også om hvordan verden går videre etter det
som skjedde.
Og i den forbindelsen er 60-tallet viktig for å forstå det som
skjer.
Det er grunn til å tro at verden helbreder seg selv.
Men det er umulig å tenke seg vesten uten et underliggende
svartsyn som hele tiden truer med å
overmanne forsøkene på helbredelse.
For å illustrere.
På 50-tallet nådde populærmusikken en ny høyde da Elvis
framsto som en koselig undomsopprører, med
dametekke og med en Jesus-aktig karisma.
Da han dro til Tyskland ble den Verdensfrelser-rollen angrepet
av de talentløse ungdommene fra
Liverpool som også besøkte det samme landet, men i
motsetning til Elvis' Helbrederrolle (militærpoliti)
beveget the Silver Beatles seg i Hamburgs horestrøk og brune
kneiper.
Det dreide seg om to forskjellige synsvinkler på forsøket på å
overleve etter den andre verdenskrigen,
og Beatles var i en helt annen posisjon sånn sett, ettersom de
var i kontakt med virkeligheten.
Vi kan se utviklingen på plateversjonen som dukket opp, og det
er mulig å anta at Beatles helt fra
starten hadde innpreget seg selv i formatet.
EP.
Single.
LP.
EP betyr Elvis Presley og har derfor en mulig svakhet hvis vi ser
USA og Elvis som kongen over verden,
uskyldig i dens ondskap.
Angrepspunket til Beatles var å gå mot Single-formatet.
"Sing Les!"
Beatles betyr derfor ikke Biller, men er en fastslåing av
musikkens Beat, med tillegget "Slå lesbene".
Lennon var homofil, drepte sitt elskovsobjekt Stu Sutcliffe da
han (som mer talentløs på bass enn Sid
Vicious) ville bli igjen i Hamburg.
Det homofile grunnsynet ble dessuten (ironisk) oppvartet av
McCartney, og fikk sin første fullendelse
med manageren, den homofile Brian Epstein, og som fikk sitt
mentale angrepspunkt med Brian Jones
som motstander (og elskovsmål) fra Lennons side på en
aggressiv og morderisk måte).
Historien om Beatles ender med Lennon som dreper Brian
Jones i Brians hjem ved å drukne ham (i
treningsstudioet), og siden lempe ham i svømmebassenget.
Begynnelsen med Elvis og Beatles i hver sin mentale sorte rilleformat
(som har sin latterlige henvisning
med Yokos briller, hun anser seg å eie både Elvis og Beatles
med solbrillene sine) førte over den
naturlige avslutningen på galskapen med Hippie-bevegelsen.
Årsaken er lett å forstå.
LP.
El Pee betyr Han Som Pisser.
En morsom henvisning til Jesus som Hest, men også som
Kjærlighetsbudskap.
Men dette dreier seg samtidig om en så tragisk situasjon at
Jesus som pissende hest og forsøket på å gå
leende videre fra jødeutryddelsene etc kun var mulig ved hjelp
av mental medisinering.
Dopskulturen som synlig bevegelse kommer av dette.
HP Lovecraft som underbygger av dette hadde sikkert sine
filosofiske medskaper i universitetene i USA.
Dessuten blir betydningen enda tydligere med den tredje
betydningen av Single (ikke "enslig" eller "Sing
Les!")
Sing El!
Det er mulig å skimte verdens helbredelse i dette.
Og det er mulig å skimte en bevisst innblanding i helbredelsen.
Beatles er det første synlige inngrepet, og ganske ufarlig i seg
selv.
Alvorlig ble det med Hippie-bevegelsen.
Tragisk ble det senere med CD.
Vi har gått fra en morsom bearbeidelse til en alvorlig
fastsettelse.
CD er DC baklengs.
Og det er i den forbindelsen vi må se Yoko der hun år 2000 ser
for seg en total fastsettelse av
kristendommens undergang.
Vi hadde tenkt DC baklengs i 20 år, og tiden var inne til en
alvorlg metal fastsettelse.
Fra CD som "djevelsens" tenkemåte beveger vi oss fra VHS til
DVD.
En fastsettelse av David Bowie som en ny mental
verdenshersker, understøttet av Yoko som han var
slaven av, og av amerikas jøder.
Dessuten hadde han opparbeidet seg en ganske formidal
credibilitet som skurk fra 1965. Skapt av
Dylan, hylllet av Lennon, samarbeider med Reed for
opprettholdelsen av slaveriet av USA.
Og David var via inngrep i dopskulkturen og bevisst infiltrering
og generell kriminalitet blitt en person å
regne med blandt mafiaen.
Han tok det steget mentalt med albumet Tonight hvor han
ansåseg som så sterk at han kunne fastsette
seg som hersker over Yoko.
Det blå coveret peker mot Blue Yay, men har her betydningen
Yokos ansikt etter at han har strangelert
henne, noe også låta Tonight handler om.
Og selvfølgelig Neighborhod Treath hvor Iggy hjalp ham med å
vise hvor farlig fyren egentlig er.
Det er imidlertid grunn til å tro at Bowie selv laget denne
teksten, og sånn sett er den patetisk slik alt
han foretar seg er.
Henry Rinnan gir assosiasjoner til Bowies personlighet.
Rinnan som popstjerne.
Og grunnen til at vi ønsker Mikke Rinnan er igjen den andre
verdenskrigen.
Vi orker ikke tanken på å gå videre.
De amerikanske jødene ønsker dessuten hevn, slik Yoko er
talskvinne for Japans ønske om hevn, og har
blitt brukt bevisst av dem til dette.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
For å illustrere dette scenarioet er det viktig å huske Beatles'
She Loves You.
Antagelig er dette nøkkelen til at transvestitten Bowie uten
videre godtok å bli elskovsobjekt for Dylan.
Men årsaken til Maccas sang er noe helt annet naturlig nok.
David skaper en naturlig balanse som gjør at Dylan kan holde
ut scenarioet.
Og dette er ikke en sang om trofast kjærlighet. Selvfølgelig.
Johnny Cash hadde på 50-tallet lager Cry Cry Cry som
omhandler en kvinnes utroskap, og hennes
ektefelles insistering på at hun kommer til å angre.
"You're gonna cry, cry, cry"
Macca setter seg i elskerens ståsted og sier,
"She says she loves you. She said Yea Yea Yea!"
ps:
Blue Jay må ha en betydning i forhold til dette.
Men på hvilken måte?
Jeg har sett på Reeds Transformer og Blue Mask, men det er
ikke sikkert tolkningen av Transformer som
mobbing av Iggy er korrekt.
Det bandt imidlertid Iggy til den rollen og derfor også fast til
Bowie.
Men Transformer betyr antagelig at Bowie var transvestitt (og
hore) før han ble kjent.
Det var hans "hemmelighet" som Lennon jubler på "everybody
got something to hide except me and my
monkey".
Men Bowie hadde selv ikledd seg drag i 1971 på Hunky Dory så
han kan umulig ha hatt noen
vanskelighter med dette.
Glambevegelsen handler dessuten også om det.
Det er grunn til å tro at Sister Ray er en av betydningene.
Og Reeds Sister Ray var antagelig om David Bowie opprinnelig.
Blue Ray vekker også tankene til Beatles' og Harrisons Blue
Jay Way.
Og Harrisons låt Something handler dessuten om Yoko, og har i
seg en hevisning til Lennons Monkeysang.
Blu Ray blir skrevet Blue Jay på platene.
Og "Jay" er derfor antageliog en ironi over asiater som ikke kan
snakke engelsk korrekt og kutter en del
r'er.
Hvis noen rednecks har laget Blue Jay formatet er dette totalt
uforståelig.
Det må sees i lys av Reeds Blue Mask.
Og Blue Jay betyr derfor en begynnende fraskrivelse av Yoko
Ono som hersker over USA.
Samtidig inneholder det en unnskyldning.
Vi Er Lei Oss.
Men det er samtidig en hyllest til Yoko Ono fordi hun gjorde
dette mulig.
Allikevel må du stole på din tro.
På dine foreldre.
På din overbevisning.
Du må stole på dine venner og bekjente, på din kone eller
mann.
Utfra et kristent grunnsyn er dette enkelt.
Det å stole på noen betyr ikke at du må være dum.
Jeg stoler på min intuisjon idag og den sier meg at dagens
situasjon har en forhistorie.
Det handler om den andre verdenskrigen som et grunnslag mot
kristendommen.
Troen på Jesus var nådd et bunnpunkt i århundrene før og vi
hadde beveget oss mot en situsjon uten en
tro på Gud etter den franske revolusjonen i 1789.
Verden hadde videre falt sammen under den første
verdenskrigen, med en desperat utvikling med
kommunisme i Russland som bredte seg til Kina.
Og vi hadde USA som en frittstående boble som var begynt å
nærme seg resten av verden som en ny
stormakt, men som både var et fatalt sykdomstrekk i seg selv,
og som sto igjen etter den andre
verdenskrigen som det eneste friskhetstegnet.
Men dette handler også om hvordan verden går videre etter det
som skjedde.
Og i den forbindelsen er 60-tallet viktig for å forstå det som
skjer.
Det er grunn til å tro at verden helbreder seg selv.
Men det er umulig å tenke seg vesten uten et underliggende
svartsyn som hele tiden truer med å
overmanne forsøkene på helbredelse.
For å illustrere.
På 50-tallet nådde populærmusikken en ny høyde da Elvis
framsto som en koselig undomsopprører, med
dametekke og med en Jesus-aktig karisma.
Da han dro til Tyskland ble den Verdensfrelser-rollen angrepet
av de talentløse ungdommene fra
Liverpool som også besøkte det samme landet, men i
motsetning til Elvis' Helbrederrolle (militærpoliti)
beveget the Silver Beatles seg i Hamburgs horestrøk og brune
kneiper.
Det dreide seg om to forskjellige synsvinkler på forsøket på å
overleve etter den andre verdenskrigen,
og Beatles var i en helt annen posisjon sånn sett, ettersom de
var i kontakt med virkeligheten.
Vi kan se utviklingen på plateversjonen som dukket opp, og det
er mulig å anta at Beatles helt fra
starten hadde innpreget seg selv i formatet.
EP.
Single.
LP.
EP betyr Elvis Presley og har derfor en mulig svakhet hvis vi ser
USA og Elvis som kongen over verden,
uskyldig i dens ondskap.
Angrepspunket til Beatles var å gå mot Single-formatet.
"Sing Les!"
Beatles betyr derfor ikke Biller, men er en fastslåing av
musikkens Beat, med tillegget "Slå lesbene".
Lennon var homofil, drepte sitt elskovsobjekt Stu Sutcliffe da
han (som mer talentløs på bass enn Sid
Vicious) ville bli igjen i Hamburg.
Det homofile grunnsynet ble dessuten (ironisk) oppvartet av
McCartney, og fikk sin første fullendelse
med manageren, den homofile Brian Epstein, og som fikk sitt
mentale angrepspunkt med Brian Jones
som motstander (og elskovsmål) fra Lennons side på en
aggressiv og morderisk måte).
Historien om Beatles ender med Lennon som dreper Brian
Jones i Brians hjem ved å drukne ham (i
treningsstudioet), og siden lempe ham i svømmebassenget.
Begynnelsen med Elvis og Beatles i hver sin mentale sorte rilleformat
(som har sin latterlige henvisning
med Yokos briller, hun anser seg å eie både Elvis og Beatles
med solbrillene sine) førte over den
naturlige avslutningen på galskapen med Hippie-bevegelsen.
Årsaken er lett å forstå.
LP.
El Pee betyr Han Som Pisser.
En morsom henvisning til Jesus som Hest, men også som
Kjærlighetsbudskap.
Men dette dreier seg samtidig om en så tragisk situasjon at
Jesus som pissende hest og forsøket på å gå
leende videre fra jødeutryddelsene etc kun var mulig ved hjelp
av mental medisinering.
Dopskulturen som synlig bevegelse kommer av dette.
HP Lovecraft som underbygger av dette hadde sikkert sine
filosofiske medskaper i universitetene i USA.
Dessuten blir betydningen enda tydligere med den tredje
betydningen av Single (ikke "enslig" eller "Sing
Les!")
Sing El!
Det er mulig å skimte verdens helbredelse i dette.
Og det er mulig å skimte en bevisst innblanding i helbredelsen.
Beatles er det første synlige inngrepet, og ganske ufarlig i seg
selv.
Alvorlig ble det med Hippie-bevegelsen.
Tragisk ble det senere med CD.
Vi har gått fra en morsom bearbeidelse til en alvorlig
fastsettelse.
CD er DC baklengs.
Og det er i den forbindelsen vi må se Yoko der hun år 2000 ser
for seg en total fastsettelse av
kristendommens undergang.
Vi hadde tenkt DC baklengs i 20 år, og tiden var inne til en
alvorlg metal fastsettelse.
Fra CD som "djevelsens" tenkemåte beveger vi oss fra VHS til
DVD.
En fastsettelse av David Bowie som en ny mental
verdenshersker, understøttet av Yoko som han var
slaven av, og av amerikas jøder.
Dessuten hadde han opparbeidet seg en ganske formidal
credibilitet som skurk fra 1965. Skapt av
Dylan, hylllet av Lennon, samarbeider med Reed for
opprettholdelsen av slaveriet av USA.
Og David var via inngrep i dopskulkturen og bevisst infiltrering
og generell kriminalitet blitt en person å
regne med blandt mafiaen.
Han tok det steget mentalt med albumet Tonight hvor han
ansåseg som så sterk at han kunne fastsette
seg som hersker over Yoko.
Det blå coveret peker mot Blue Yay, men har her betydningen
Yokos ansikt etter at han har strangelert
henne, noe også låta Tonight handler om.
Og selvfølgelig Neighborhod Treath hvor Iggy hjalp ham med å
vise hvor farlig fyren egentlig er.
Det er imidlertid grunn til å tro at Bowie selv laget denne
teksten, og sånn sett er den patetisk slik alt
han foretar seg er.
Henry Rinnan gir assosiasjoner til Bowies personlighet.
Rinnan som popstjerne.
Og grunnen til at vi ønsker Mikke Rinnan er igjen den andre
verdenskrigen.
Vi orker ikke tanken på å gå videre.
De amerikanske jødene ønsker dessuten hevn, slik Yoko er
talskvinne for Japans ønske om hevn, og har
blitt brukt bevisst av dem til dette.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
For å illustrere dette scenarioet er det viktig å huske Beatles'
She Loves You.
Antagelig er dette nøkkelen til at transvestitten Bowie uten
videre godtok å bli elskovsobjekt for Dylan.
Men årsaken til Maccas sang er noe helt annet naturlig nok.
David skaper en naturlig balanse som gjør at Dylan kan holde
ut scenarioet.
Og dette er ikke en sang om trofast kjærlighet. Selvfølgelig.
Johnny Cash hadde på 50-tallet lager Cry Cry Cry som
omhandler en kvinnes utroskap, og hennes
ektefelles insistering på at hun kommer til å angre.
"You're gonna cry, cry, cry"
Macca setter seg i elskerens ståsted og sier,
"She says she loves you. She said Yea Yea Yea!"
ps:
Blue Jay må ha en betydning i forhold til dette.
Men på hvilken måte?
Jeg har sett på Reeds Transformer og Blue Mask, men det er
ikke sikkert tolkningen av Transformer som
mobbing av Iggy er korrekt.
Det bandt imidlertid Iggy til den rollen og derfor også fast til
Bowie.
Men Transformer betyr antagelig at Bowie var transvestitt (og
hore) før han ble kjent.
Det var hans "hemmelighet" som Lennon jubler på "everybody
got something to hide except me and my
monkey".
Men Bowie hadde selv ikledd seg drag i 1971 på Hunky Dory så
han kan umulig ha hatt noen
vanskelighter med dette.
Glambevegelsen handler dessuten også om det.
Det er grunn til å tro at Sister Ray er en av betydningene.
Og Reeds Sister Ray var antagelig om David Bowie opprinnelig.
Blue Ray vekker også tankene til Beatles' og Harrisons Blue
Jay Way.
Og Harrisons låt Something handler dessuten om Yoko, og har i
seg en hevisning til Lennons Monkeysang.
Blu Ray blir skrevet Blue Jay på platene.
Og "Jay" er derfor antageliog en ironi over asiater som ikke kan
snakke engelsk korrekt og kutter en del
r'er.
Hvis noen rednecks har laget Blue Jay formatet er dette totalt
uforståelig.
Det må sees i lys av Reeds Blue Mask.
Og Blue Jay betyr derfor en begynnende fraskrivelse av Yoko
Ono som hersker over USA.
Samtidig inneholder det en unnskyldning.
Vi Er Lei Oss.
Men det er samtidig en hyllest til Yoko Ono fordi hun gjorde
dette mulig.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
