Apollon.

Hvis man skal prøve å nærme seg noe oldtidsmessig er grekernes Apollon hyllest det nærmeste man kommer et ståsted.

Men det går fram av de første setningene at det dreier seg om en hyllest til Om fallosen.
Det vil si noe som var kapret eller stjålet fra bulgarerne, og for stor opprinnelig til å frakte.
Kanskje opprinnelig kalt Salome.
Dermed en delvis egyptisk fastsettelse som kan ha dreid seg om samer, opprinnelige beborere i Egypt, beboere i Bulgaria, og en symbolsk hyllest av Russland.
Men Salome skriftet, i gresk versjon, er ingen hyllest til noen spesiell, det er et visdomsskrift.

Men hyllest til en fallos er meningsløs, i det minste fra en skjelvende Zeus side.
Dermed er det snakk om mennesker som hadde en forbindelse til invasjonen av Egypt.
Allerede i de første setningene er en kvinne tilstede, og vi kan anta at hun er en slave, kanskje fra Bulgaria, som fikk rollen som spådomskvinne mens Apollon som gud kun framstår som et minne om en egyptisk gullalder.

Apollonhyllesten retter seg til ofre, med Ras barn sittende på kne foran den herskende.

Men dermed, i den graden ærlighet er mulig, fordi det dreier seg om et ståsted utenfor Egypt, og det eneste andre alternativet var en hjemreise til India, er det rettet delvis til India, og til noe man vet er viktig.

Hver side.

Men hver side i den sammenhengen er meningsløs fordi forfatteren ikke kan forholde seg til Ra personlig eller indiere. Atlantis ble ganske sikkert skapt samtidig.
Det vil si et kompass uten sider, men kun mennesker, to stk, den ene siden talsmann for millioner av mennesker, den andre for noen få, men med en tradisjon.